Veien til Scandinavia - Eno
king-midas-er-tilbake

Veien til Scandinavia

Hvor var du da du egentlig burde ligget i soveposekø utenfor en platebutikk i 1999?

Tekst Eirik Kydland Foto King Midas

Del:

«Det er én plate jeg alltid, nærmest som en ufrivillig motorisk refleks, kikker etter når jeg er i en bruktsjappe jeg ikke har besøkt før», skriver Aksel Kielland i det nye nummeret av ENO, om Oslo-bandet King Midas’ Scandinavia. Plata kom i et svært begrenset opplag i 1999, men er denne sommeren nyutgitt på Fysisk Format. Det betyr at alle endelig kan få lytte til denne sterke kultutgivelsen, for som Kielland skriver: «Jeg vil anta at det er flere mennesker som har hørt den bli hyllet enn det er som faktisk har hørt musikken på plata».

De siste ukene har det naturlig nok vært mye snakk om Scandinavia – i avisspalter, ved bardisker, i festivalgjørma, på twitter og på radioen. Disse samtalene er av åpenbare grunner rike på «hvor var det du BURDE ha kjøpt din utgave av Scandinavia»-øyeblikk, men noe fattigere på «hvor var det du kjøpte din utgave av Scandinavia»-øyeblikk. Her er noe som i alle fall kan minne om det sistnevnte:

Den 6. juli 1999 ankom en venn og jeg busstasjonen under Galleri Oslo. Vi hadde tilbragt de siste tolv timene sittende døsende i midtgangen på Säffleekspressen på vei hjem fra Roskildefestivalen. Nå handlet det om å komme seg så fort som mulig hjem til mor for å legge seg i nyvasket sengetøy og spise brødskiver med sunt pålegg. Dessverre var det ikke bare magesekk og søvnlager som var uten innhold på dette tidspunktet, det var også lommeboka. Den mest naturlige måten å komme seg ut av på byen på, var ved å snike på Kolsåsbanen.

http://www.youtube.com/watch?v=DtFMg86dtrk

På den tiden var det relativt sjelden kontroll på den linja, og ble man først fakket og lagt i bakken inne på en av stasjonene, kunne man bare skrike «ØØØY, DETTE ER ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE!!» til vekterne. Så slapp de. Verre var det om man ble tatt inne i t-banevognen – der fantes få gode triks. Så mens vi satt der med våre gjørmete festivalsekker og gråbleke fjes, tittet vi oss jevnlig over skulderen. Klare for å time en flukt ut av de igjenglidende dørene om det skulle entre en billettkontrollør i andre enden av vogna.

Så, på Stortinget stasjon, observerte vi noen brå bevegelser ytterst i synsvinkelen: Tre menn kom løpende inn i vogna før de deiset ned i setene ved siden av oss. Det var Knut Schreiner, Anders Møller og Per «Kid’en» Øydir fra Kåre & the Cavemen, et band vi var TEMMELIG store fans av på den tiden. I hendene hadde bandmedlemmene nykjøpte pakker med sigaretter og dagens Dagbladet, som raskt ble slått opp på kultursidene. Høytlesning fra Schreiner. En plateanmeldelse. Terningkast fem. Med lange ører lyttet vi fra andre siden av midtgangen mens vi tok mentale notater:

«King Midas fra Oslo har virkelig fått det til på denne oppfølgeren», leste Schreiner.

King Midas? Må ikke glemme det bandnavnet. King Midas-King Midas-King Midas.

«Islett av sløy jazz på ‘Harbour Angels’, dyster pop på ‘High On Dallas Freeway’, episke Mercury Rev-dimensjoner på tittellåta.»

Sløy jazz?! Hm. Okey, hvorfor ikke?

«Den har lange røtter bakover, men et blikk skarpt fokusert mot et nytt årtusen.»

Lange røtter OG blikk mot et nytt årtusen!?! Wow. Må få tak i denne plata så fort som mulig, lurer på hvem som …

«Kan jeg få se billettene deres, gutter?». En myndig røst bryter inn. Argh. Fullt opptatt med å spionere på og memorere informasjonen fra høytlesningen, hadde vi ikke fått med oss kontrolløren som stille snek seg innpå oss med sitt vesle mulkthefte. Vi sank sammen. 450 kroner var mye penger. Ruined in a second. Det var den sommermoroa. Bare å ringe ned til Fina-stasjonen og be om noen ekstravakter med én gang.

En fattig trøst var det da å observere – mens vi surt krøllet papirbøtene ned i shortslommene – at også Kåre & the Cavemen ble tatt i sniking. Rock ‘n’ Roll Train! Samtidig var det et klart skille i måten vi taklet situasjonen på. Slukøret og måpende observerte vi hvordan Schreiner på verdensvant vis trakk Visa-kortet opp av lomma og rakte det til kontrolløren uten engang å se på ham, mens han nonsjalant bare fortsatte å bla i avisa. Slukte han ikke også et lite gjesp? Har aldri sett noen betale en t-banebot på en så virtuos måte.

Noen dager senere fant jeg Scandinavia i hylla bak disken på platebutikken Oops! på Bekkestua. Etter å ha punget ut, kjøpte jeg en McFeast som jeg spiste mens jeg tittet på bildene i plateomslaget, før jeg tok bussen tilbake. Scandinavia kostet meg altså totalt – t-banebot: 450 kroner; fullpris cd-plate: 179 kroner; bussbilletter t/r Bærums Verk-Bekkestua: 19 + 19 kroner; én McFeast: 39 kroner (omtrentlige priser!) – 706 kroner.

Det var den helt klart verdt.

Du kan lese hele historien om Scandinavia i et åtte sider langt King Midas-intervju i nye ENO. Der finner du også Aksel Kiellands essay om albumet.