På åpent hav - Eno
Volcano Choir

På åpent hav

Fra en hytte i skogen til gråblå dønninger: Justin Vernon starter på nytt med kompisbandet Volcano Choir.

Tekst Ole-Morten Algerøy Foto Presse

Del:

– Volcano Choir er viktigere for meg enn Bon Iver.

Disse ordene, som Justin Vernon mumler tilforlatelig inn i et telefonrør på andre siden av Atlanteren, vil trolig oppleves som dårlig nytt for tusenvis av fans. Med prosjektet Bon Iver har Wisconsin-mannen rørt pike- og guttehjerter til randen av gråt mang en gang. Hjulpet dem gjennom kjærlighetssorg, eller kanskje gjort den enda vondere. Fått mennesker verden over til å diskutere ved bardisker i sene nattetimer: Hvordan uttaler man eeegentlig «Bon Iver»?

Først kom den mye omtalte debutplaten For Emma, Forever Ago i 2007, som ble til da Vernon isolerte seg på en primitiv hytte for å skrive seg frisk etter et opprivende brudd. Deretter – i 2011 – kom monumentale, Grammy-vinnende Bon Iver, Bon Iver. Suksessen kom uventet på låtskriveren og sangeren – som med sitt pistrete hår og trøtte morgenfjes alltid ser ut som om noe har kommet brått på ham – og resulterte i at Vernon og bandet hans tilbrakte månedsvis på festivalscener rundt om i verden. Han sier at han hater dem alle nå, hver eneste festivalscene han har spilt på.

Vernon har da også erklært Bon Iver for historie. Han har boret en skrue i kisten til sitt eget hjertebarn, men utelukker ikke at den kan lirkes løs senere. Om det tar tre år eller fem år før han henter Bon Iver frem igjen, vil han ikke si noe om. Prosjektet måtte legges på is mens han fortsatt brydde seg om det, har han uttalt. Og musikken vil uansett aldri dø, minner han oss på ved å sammenligne Bon Iver-platene med et par robuste Red Wings-boots: «Dette er kvalitetsstøvler som varer for alltid», som han har sagt i et USA Today-interjvu.

Sammen med kompiser

Nå finnes imidlertid viktigere ting enn Bon Iver. Og det er ikke nødvendigvis studiotiden han har tilbrakt med Kanye West og Alicia Keys det siste året, eller sessions med gospelgruppen Blind Boys of Alabama eller The Flaming lips, han sikter til. Nå er det Volcano Choir som gjelder, Vernons gamle kompisband fra hjembyen Eau Claire.

– Volcano Choir handler om vennskap og samspill, og om å bevege seg fremover. Guttene jeg spiller med, er til stor inspirasjon for meg. I look up to all of these motherfuckers, forteller Justin Vernon til ENO.

Disse motherfuckerne han viser til, er Thomas Wincek, Chris Rosenau, Jon Mueller, Matthew Skemp og Daniel Spack – alle fra bandet Collections of Colonies of Bees. Wincek spiller også i den alternative elektropopgruppen All Tiny Creatures. Samtlige medlemmer har en tilknytning til musikkmiljøet rundt Eau Claire – en liten by med drøyt 60 000 innbyggere.

– Justin og jeg har kjent hverandre i mer enn ti år.

Det er Thomas Wincek som bryter inn på linjen. Han er keyboardist i bandet og venn av Vernon fra tiden på college.

– Jeg introduserte ham tidlig i vennskapet vårt for det lokale bandet Collection of Colonies of Bees, og vi var enige om at deres Customer-album fra 2004 måtte være en av de beste platene som noensinne er laget. Kort tid etter begynte vi å utveksle lydfiler med Collection of Colonies of Bees per e-post.

Bølger av lyd

Lydfilene resulterte i Volcano Choirs første albumutgivelse, Unmap (2009). Platen oppleves som et deilig kaos av rytmer, sarte Vernon-strofer og eksperimentelle, men melodiske looper. Årets Volcano Choir-plate, Repave, er i større grad et popalbum der ek- sperimentene er organisert i mer konvensjonelle låtstrukturer. Flere av sangene snuser tidvis på arenarocken. Det majestetiske lydbildet slår mot en som bølger.

Omslagsbildet på albumet viser passende nok en dønning. Kald og gråblå. Fotografiet er tatt av den amerikanske kunstneren Corey Arnold, som i stor grad har viet livet sitt til å fotografere havet – vannets tekstur og formasjoner. Bildet på coveret er fra utstillingen «Wolf Tide», og treffer blink som metafor for platen. Det låter forutsigbart, mektig, overveldende: Først stille og forsiktig, så gigantiske drønn. Det duvende lydbildet på Repave gir tidvis assosiasjoner til det hule bruset man kan høre når man holder pusten under vann.

– Vi bor i Midtvesten, så det er ikke mye hav omkring oss, men vi har The Great Lakes. Det er viktig for oss å ha en nærhet til vannet, forklarer Wincek.

– Det er helt klart en maritim tematikk på platen. Havet er et skremmende sted, følger Vernon opp.

Det er Vernon som har skrevet alle tekstene til Repave:

– Det platen i hovedsak handler om, er det å gå fremover, både i kjærligheten, i vennskapet – i forhold generelt. Det å ha mot til å bevege seg videre og til å velge å gå sammen med andre mennesker gjennom disse forandringene.

Dette er et utdrag av et større intervju med Justin Vernon og Volcano Choir, som du kan lese i neste ENO – ute i bladkiosker fra 21. november.