Deilig å lage dancehall i Danmark - Eno

Deilig å lage dancehall i Danmark

De danske dancehall-artistene Klumben og Raske Penge har kjempet til seg en plass på Roskildes hovedscene. Bli med til Københavns danskhallmiljø.

Tekst Kim Klev Foto Haakon B. Mathisen

Del:

Dancehall på dansk – eller «danskhall», som det gjerne omtales som – gjør det stort. De siste par årene har flere danskhallartister vært å finne på listen over de mest solgte låtene i Danmark: Shaka Loveless med «Tomgang» og «Ikke mere tid», Eaggerstunn med «Kugledans», Wafande med «Uartig», og Klumben og Raske Penges «Faxe Kondi».

Se vår reportasje fra Københavns dancehallmiljø her:

(Klipp: Haakon Mathisen. Foto: Haakon Mathisen, Vetle Vongraven og Anton Ligaarden. Reporter: Peter Daatland)

Samtidig har TopGunn fått mye skryt for debutplaten 21 fra i fjor, som han blant annet vant en dansk Gaffa-pris for. Klumben og Raske Penge ble dessuten tildelt prisen for «Årets danske hit» med den TopGunn-produserte «Faxe Kondi» under P3Guld-utdelingen, en pris stemt frem av danske radiolyttere.

Denne helgen kulminerer den stadig voksende dancehallinteressen i Danmark med Copenhagen Dancehall Festival, som 5. april i år samler alle landets representanter for sjangeren. Tidligere i uka ble det klart at Klumben og Raske Penge spiller på hovedscenen under årets Roskildefestival.

 

– Perfekt musikalsk blanding

Suksessen handler likevel ikke om «å selge ut» eller lage utspekulerte noveltyhits, men om små musikkmiljø som «gjør sin greie» og har en ektefølt interesse for dancehallsjangeren. Vennskapet til TopGunn, Klumben og Raske Penge er for eksempel basert på en felles, nerdete lidenskap for digi-dancehall.

– Reggae og dancehall er den perfekte blandingen av rytme og melodi. Der hiphop er veldig rytmisk, men ikke særlig melodisk, er pop veldig melodisk, men ikke særlig rytmisk. Dancehall befinner seg et sted mellom de to punktene.

Det forteller Søren «Pharfar» Schou, nestor i det danske dancehallmiljøet og nå sjef for plateselskapet Donkeysound Records, som de siste årene har gitt ut musikken til blant andre Shaka Loveless, Wafande og Kaka. For tolv år siden var Schou med på å grunnlegge søndagsklubbkonseptet Rubadub Sundays midt i bydelen Nørrebro. Arrangementet ble raskt et essensielt møte for danske dancehallinteresserte.

– Hvis man var DJ i tiden før vi startet opp Rubadub, kunne man knapt nok snike inn en reggae- eller dancehall-låt i et sett uten at noen kom bort og sa «sluk det lort!», forteller Schou.

 

Mer pop enn Sonic Youth

Søren Schou kan med rette kalle seg danskhallmiljøs «Pharfar», og ikke bare på grunn av Rubadubs Sundays. Som medlem i danskhalltrioen Bikstok Røgsystem ga han allerede for et tiår siden en forsmak på musikken Klumben, Shaka Loveless og TogGunn lager i København i dag. I 2005 slapp Bikstok Røgsystem debutplaten Over stok og sten. Den solgte til gull i Danmark, og samme år sto 17.000 festivaltilskuere på Roskilde klare til å ta imot Pharfar og hans makkere Eaggermann og Blæs Bukki.

– Det var en åpenbaring, ikke bare for meg, men også for den danske dancehallscenen, forteller musikkjournalist Øyvind Holen, som var tilstede og husker konserten godt.

– De hadde samlet fullt hus – dobbelt så mange tilskuere som Sonic Youth på samme festival. Og da deres hit «Cigar» dundret utover teltet, hadde dansk dancehall meldt sin ankomst for alvor, forteller han.

Publikum Maksi 3_SH_2_STOR

Politisk budskap

Ingen skulle få så stor innflytelse på danskhallscenen som Natasja, som på tross av en fortid i hiphopgruppen No Name Requested på 90-tallet, først ble viden kjent for sitt gjestevers på nettopp «Cigar». Innen hun døde to år senere, bare 31 år gammel, i en bilulykke på Jamaica, hadde hun rukket å gi ut to album under eget navn: Release (2005) og I Danmark er jeg født (2007).

Med det danskspråklige andrealbumet manifesterte hun seg som en av de mest politiske bevisste popartistene Danmark har hatt.

– Man skal ikke være redd for å være moralistisk, selv om man lager dancehall.

På låten «Gi mig Danmark tilbage!» gikk hun til illsint frontalangrep på myndighetene og pinsemenigheten Faderhuset, som sammen var ansvarlige for nedleggelsen og rivningen av Ungdomshuset «Ungern» i 2007, noe som utløste store demonstrasjoner og opptøyer i bydelen Nørrebro. Samtidig gjorde Natasja det mer enn klart at hun mente fristaten Christiania skulle overleve i all overskuelig fremtid.

– Hun gjorde det endelig tillatt å mene noe i dansk musikk. Takket være henne er det lettere for meg å lage musikk med et politisk budskap i dag, forteller Rasmus «Raske Penge» Poulsen, og fortsetter:

– Det var en lang dødperiode etter at Bikstok og Natasja forsvant. Men så dukket det opp en haug med navn samtidig: Meg, Klumben, TopGunn, Kaka, Wafande, Eaggerstunn, alle sammen.

 

Mot homofobi

Et betent tema når man snakker om dancehall, er mange jamaicanske artisters åpenbare homohat. Dancehallartister som Elephant Man, Bounty Killer og Beenie Man har alle hatefulle tekster med oppfordringer til voldsbruk mot homofile. Da dancehallsjangeren begynte å bli populær i Danmark, ville Poulsen raskt ta avstand fra den beryktede jamaicanske homofobien.

– I Danmark er reggae en venstreorientert sjanger. Da lar vi også verden få vite at vi er imot homofobi. Dermed arrangerte jeg tidlig en reggaekonsert mot homofobi. Det dreier seg i aller høyeste grad om å være bevisst på hva musikken man spiller handler om, forklarer han.

I klikken rundt Raske Penge finner vi også Morten McCoy, som i tillegg til å styre skuta i steppersreggaebandet Rocketscience, hamrer på tangentene i Klumben og Raske Penges backingband 80’erne. I likhet med Raske Penge mener han at danskhallen aller helst skal ha dypere politiske aspekter ved seg.

– Jeg synes ikke man skal være redd for å være moralistisk, selv om man lager dancehall. Musikken får en egen energi hvis man faktisk har noe på hjertet, sier McCoy.

Klumben profil_SH

Danske hvitmannsproblemer

Mest «bøllete» av de alle, er kanskje Oliver «TopGunn» Gammelgaard, 22-åringen som står bak nevnte «Tilbud», låten Raske Penge anklager for å være mannssjåvinistisk.

– Jeg synes det er gøy å skrive sånne låter, forteller han.

– Jeg ønsker ikke å være belærende. Jeg vil helst drikke sprit og feste, så da synger jeg om det. Jeg er bare 22 år. Og vi bor tross alt i Danmark, som er et av verdens rikeste land. Vi sliter ikke med de samme tingene som de gjør på Jamaica. Alt vi har er hvitmannsproblemer. Og det er ikke ordentlige problemer, forklarer han.

Han får delvis støtte fra Søren «Pharfar» Schou som i fjor gjorde comeback som artist, denne gang med solosinglene «La’ mig rulle dig» og «Mand». To uhøytidelige låter som handler om lite annet enn å ha det moro – gjerne på soverommet.

– Vi er ikke undertrykte mennesker, så dermed er det naturlig musikken blir mer fjollete i Danmark. Selvfølgelig er det ting som kan kritiseres også her, det vil det alltid være, men vi har ikke mange problemer, sier han.

 

Ikke slått til i Norge

Da Bikstok Røgsystem startet opp i 2002, bygget de broer mellom den danske hiphop- og reggae-scenen, omtrent slik som Jah Ark Manifest og Raggabalder gjorde i Norge på samme tid, forteller Øyvind Holen. Bikstok fikk også et kommersielt gjennombrudd da de vant Danish Music Awards i 2006. Supertalentet Natasja var også viktig.

– Hun var en født stjerne, og hennes tidlige suksess på Jamaica – med påfølgende dødsfall – var en uimotståelig historie for danske medier, noe som også bidro til å øke synligheten rundt den danske dancehallscenen betraktelig, sier Holen.

– Det kan godt hende at den tradisjonelle tradisjonelle danske motkulturen, som spinner rundt Roskilde, Christiania og ikke så rent lite hasjromantikk, også er noe mer mottagelig for en kortreist reggae-/dancehall-kultur enn Norge.

– En stort sett samlet musikkbransje misforstår og gjør narr av sjangeren.

Jørgen «Joddski» Nordeng har i en årrekke frontet dancehall i Norge, både som artist og DJ i det norske soundsystem-et Raggabalder Riddim Rebels. Han tror ikke dancehall kommer til å slå an hos nordmenn på samme måte som sjangeren har gjort i Danmark.

– Hvorfor skulle den det? Det er en marginal sjanger i både Europa og i USA. Norge har ikke en gang en r&b-tradisjon, og en stort sett samlet musikkbransje misforstår og gjør narr av sjangeren.

Joddski mener dansk dancehall og dancehall generelt har store ulikheter.

– Dansk dancehall er mer en slags hybrid av hiphop og retroreggae, mens norsk reggae og dancehall i stor grad baserer seg på velprøvde internasjonale formler. Det er uansett soundsymstems som setter standarden i vel så stor grad som det er artister som gjør det.

– Men Admiral P gjør jo det jævlig bra og er ditto flink, men det er stort sett ikke dancehallmaterialet han får hyllest for. Han får likevel spredd dancehall og leverer full pakke live, og gjør dessuten sitt for å spre kulturen med Jah Ark i ryggen. Det er nok unntaket, enn så lenge, sier Joddski.