Diamond Club: Closing Eyes - Eno
Portrett 1

Diamond Club: Closing Eyes

– Jeg får stadig Pushwagner-assosiasjoner av min dagjobb, sier mannen bak Closing Eyes. Hør hans nye singel her.

Tekst Redaksjonen Foto Magnus Asker Pettersen

Del:

Singelklubben Diamond Club jobber kontinuerlig med å spore opp ny, lovende norsk musikk. Siden 2012 har Diamond Club og Brilliance Records gitt ut over 30 singler med artister som Kid Astray, The Lionheads, Kaja Gunnufsen, Ine Hoem og Mmm.

ENO presenterer i samarbeid med Diamond Club to nye låter hver måned i år.

I dag kan du bli kjent med Closing Eyes og høre låta «Sundazed». Under kan du lese intervju med mannen bak prosjektet, Eirik Asker Pettersen.

– Hvem er du?

– Omnipotent diktator i Closing Eyes. Elektronisk sidekick i Maribel. Tidligere primus motor i Lovecult. Introvert type, egentlig.

– Hvorfor lager du musikk i stedet for å gjøre noe potensielt sett viktigere eller mer innbringende?

– Hm, nå virker jeg sikkert fryktelig pompøs, men må man, så må man. Det er den eneste måten jeg føler at jeg er relevant for meg selv. Det er så mye som jeg bare oppfatter som distraksjoner og unødvendig støy. Jeg forsøker å skape noe som jeg ser en verdi i, ikke bare enda mer musikk for å fylle opp Spotify. Jeg har også tidvis et problem med å ta lønnet arbeid helt alvorlig. Jeg får stadig Pushwagner-assosiasjoner av min dagjobb. Eller verden generelt, egentlig. Musikken blir min motvekt. Jeg vil heller føle meg relevant for meg selv enn å bli rik.

– Føler du at du hører hjemme i 2014, eller kunne du ønske du befant deg i en annen tid?

– Ja, veldig! Jeg er utrolig fascinert av mulighetene som ligger i teknologi. Jeg føler at det oppstår mange flere interessante og frie musikalske ideer når jeg sitter med en laptop enn med bare en gitar eller tangenter. Altså, jeg mener ikke at teknologi er noe som gjør kreativitet noe bedre. Jeg tror ikke Monet eller Debussy hadde laget noe mer interessant om de hadde hatt Photoshop eller Ableton, men jeg synes det er viktig å ikke bare prøve å skape noe med gamle triks. Jeg vil heller utforske nye. På den ene siden er jeg nostalgisk og digger masse gamle ting både estetisk og musikalsk, men jeg er dritlei retro og tidskapsel-musikk. Det er ikke lett å bedømme noe uten kontekst, så fullstendig modernist blir vanskelig å være. Men jeg vil heller risikere å oppfattes som datert om ti år enn som retro i dag.

– Favorittalbum?

– Veldig kulturelt korrekt, kanskje, og det er lenge siden jeg har hørt på Lazer Guided Melodies nå, men tror ikke det er så mye som har satt mer spor i meg enn den. Som låtskriver, men også som et slags nullpunkt for så mye annen musikk jeg hører på som enten har inspirert eller har blitt inspirert av Spiritualized.

– Beskriv den første sangen du skrev.

– Et selvhøytidelig forsøk på post-rock, som selvsagt bare ble flaut. Den handlet om en sommerfugl. Jeg har et opptak, men jeg tror vi lar det ligge.

– Økt konkurranse og pressede fortjenestemarginer gjør at du nå må formulere dine mål og delmål. Vær så god!

– Vinne eller arve masse penger, så jeg slipper å forholde meg til det.