«Jeg ble hekta igjen» - Eno
16935037

«Jeg ble hekta igjen»

Den tørrlagte Eric Clapton har funnet et nytt rusmiddel: luksuriøse treningsklær og joggesko.

Tekst Tord Rønning Krogtoft Foto Universal

Del:

Eric Clapton (f. 1945) er en av verdens mest kjente gitarister og trippelmedlem av Rock And Roll Hall Of Fame. Han har gjort seg bemerket gjennom flere tiår av musikkhistorien, fra modsårene med The Yardbirds via bluesrock og psykedelia med The Bluesbreakers og Cream og Derek & The Dominoes, før sytti- og åttiårene kom, en tid dominert av hard festing, heroin, sprit og en suksessrik solokarriere.

Den kulminerte kommersielt sett med hyllevelteren Unplugged i 1992. Sporet «Tears In Heaven», som Clapton skrev til sønnen som et år tidligere falt ut av et vindu i 54. etasje og døde, bidro til å gjøre platen til hans mest innbringende, med over 20 millioner solgte eksemplarer på verdensbasis. For Clapton er money, som de sier, not an issue.

Eric-Clapton-Old-Sock_1

Selv om det kanskje ikke ser slik ut når man kaster et blikk på omslaget på hans seneste album, Old Sock fra 2013, så er Eric Clapton en kleshest av rang. For som med mange andre tørrlagte og tidligere narkomane stjerner med mye penger på bok har Clapton funnet nye besettelser. Armbåndsur, raske biler og klær er det som gjelder for den voksne Clapton. I 2012 ble hans svært sjeldne Patek Philippe-klokke i platina, en modell det eksisterer bare to av i hele verden, solgt på auksjon for 23 millioner kroner. Dette er nivået han opererer på.

Så hvilke klær interesserer denne styrtrike, snart sytti år gamle britiske gitarguden seg for? Håndsydde dresser fra luksusbutikkene i Savile Row i London? Italienske gensere laget av kasjmirull nappet fra halsen på nyfødte mongolske geiter? Nei. Eric Clapton brenner for streetwear: treningsgensere, joggesko og løstsittende bukser. Og da gjerne japanske merker.

«Han så elementer i streetwear som minnet om modstilen»

Å kalle streetwear «treningstøy for folk som ikke bryr seg om trening», er en sannhet med modifikasjoner og en myte på grensen til historieforfalskning. Greit nok at en begrenset utgave av en Nike x Supreme-sko ikke brukes på basketbanen, men fremveksten av amerikansk streetwear ble like fullt drevet frem av de to tøffeste og vakreste sportene av dem alle: surfing og skating.

California-surferen Shawn Stussy var allerede kjent for å lage gode surfebrett da han på begynnelsen av åttitallet begynte å designe shortser, T-skjorter og capser med motiver hentet fra brettene. Sammen med Frank Sinatra Jr. (nei, ikke i slekt) bygget han opp merket, og i 1990 åpnet den første Stüssy-butikken i det da relativt uhippe SoHo i New York. I dag finnes det Stüssy-sjapper over hele verden. Stussy fikk i New York god hjelp av kompisen James Jebbia til å åpne og drive butikken.

I 1994 startet Jebbia for seg selv og åpnet den første Supreme-butikken. Supreme er i dag sannsynligvis det viktigste og mest innflytelsesrike streetwearmerket i verden. Odd Future-rapper Tyler, The Creator har brukt klærne i mange år, og når Lady Gaga henger kjøttkjolen sin i kjøleskapet etter en kveld på MTV Music Awards, tar hun på seg den mer behagelige hvite Supreme-skjorten sin. Lou Reed foretrakk, ikke uventet, den sorte varianten. I dag er Supreme-gründer Jebbia god for noen hundre millioner norske kroner.

3351708790_fd3c5065e3_o

På samme tid som Jebbia startet opp Supreme, begynte den japanske DJ-en Nigo å trykke opp sin egen T-skjorte-design, inspirert av The Beatles, Elvis og Beastie Boys. Han skal for øvrig også være i besittelse av en av verdens største samlinger med amerikansk dongeri. Utover 2000-tallet vokste Nigos merke A Bathing Ape (BAPE) seg stort, og han innledet et samarbeid med blant andre evigunge Pharrell Williams. I 2011 solgte Nigo BAPE for en meget pen sum og startet opp Human Made, et klesmerke i skjæringspunktet mellom streetwear og heritage, altså reproduksjoner av gamle plagg, gjerne fra 1800-tallets Amerika.

En annen viktig person i streetwearmotens historie er Hiroki Nakamura, også fra Japan. Nakamura startet i 2000 opp kles- og skomerket Visvim etter å ha jobbet åtte år som designer for Burton Snowboards. I 2014 er Visvim sannsynligvis det hippeste – og dyreste – du kan kle deg i, om du bryr deg om klær som designes utenfor de etablerte motehusene. Kanye West bruker ofte Visvim-sko, John Mayer skal etter sigende ha kjøpt to eks av alle plagg de har produsert, og totalt ha brukt tre millioner kroner på klær og sko fra Visvim de siste årene. Klærne er preget av eksklusivitet og kreativitet uten sidestykke. Fargen på enkelte Visvim-skjorter utvinnes ved å knuse en helt spesiell type bille. Et kilo fargestoff krever cirka 100 000 biller. Til høstkolleksjonen i 2013 designet Nakamura en kappe av bark. Prisen? Litt under 200 000 kroner.

Merkets mest kjente skomodell ser ut som en indianermokasin, men har joggeskosåle. FBT, som den heter, er oppkalt etter Fun Boy Three – bandet Terry Hall startet etter at han forlot The Specials. Skoene kan bli dine for omtrent 7000 kroner. Gitt at du finner dem. Visvim tillater ikke at produktene deres selges på internett.

Clapton & Nakamura

Dette fører oss tilbake til Eric Clapton. Hans lidenskapelige interesse for streetwear kan spores til en brann i hans leilighet i London i 1996, en hendelse som fikk Clapton til å ville starte på nytt på mange områder i livet, også når det gjaldt klærne han gikk rundt i.

Da han oppdaget streetwearmoten på midten av nittitallet, minnet den ham om klærne fra modsårene. For selv om Clapton var født og oppvokst på den britiske landsbygda, hadde han allerede som ung mann interessert seg for klær og stil. Da han tidlig på sekstitallet spilte i The Yardbirds, var Clapton en mod, med kort hår, smalt slips og høy knepping på blazeren. I streetwear så han igjen elementer som minnet ham om modstilen. Blant annet de subtile referansene, små koder og viktige detaljer – det riktige snittet i buksene eller måten genserermene var rullet opp på. Men som 50-åring følte Clapton seg for gammel. I selvbiografien Clapton: The Autobiography fra 2007 skriver han:

«I hated the idea that I was this old guy, trying to come across as a hip young street dude, but the culture was drawing me in, it was powerful and I felt like I understood it. What could I do? I was hooked again.»

Free & Easy (Dad's style) Free & Easy (Rugged)

Avhengighetsgenet hans ble vekket til live igjen, og siden har Clapton perfeksjonert en moden streetwearstil. I motsetning til gitaristkollega John Mayer, som går rundt som en levende Visvim-reklame, er Clapton god til å blande ulike stiler og forskjellige merker, både nytt og gammelt. Det er han som bruker klærne, ikke omvendt. I et videointervju på Youtube forteller han for eksempel – ikledd en T-skjorte fra BAPE – om da han kjøpte seg inn i klesbutikken Cordings i London i 2003 fordi han er så glad i tweedjakkene de lager.

I 2010 var Eric Clapton på coveret av det ultrahippe japanske motebladet Free & Easy to ganger. I februarutgaven frontet han et temanummer om «Dad’s Style», mens overskriften i november var «Rugged men’s outfit». Han har også har rukket å bli personlig venn av Hiroki Nakamura. For oss som nærmer oss 40 eller mer, og samtidig er over gjennomsnittet interessert i klær, er Eric Clapton fin å følge med på. Etter hvert som årene går, blir man muligens for gammel for enkelte ting, men det å ta seg bra ut er ikke en av dem.

Stikkord: